KG

Jeg vet ikke hva jeg skal skrive fortiden..

Det er mye som skjer rundt meg, men jeg prøver og ta det i mitt tempo og jeg prøver og være "sterk" selv om det er vanskelig. Jeg er litt redd for at jeg plutselig bare faller sammen og begynner og gråte. Jeg leser Girl Interrupted av Susanna Kaysen, den er utrolig bra og når jeg leser den får jeg en følelse av trygghet.

Hun forteller hvordan det er og være innlagt, at man blir skjerma fra verden, at hvis det er personer du ikke vil snakke med behøver du ikke det, og at det er betryggende og ha noen som passer på deg hele tiden. Skulle ønske jeg kunne ha det sånn, at de menneskene jeg bare fikk det dårlig av kunne jeg skjermes fra.

Det har skjedd noe helt forfærdelig. Det er alltid trist når noen dør, men det treffer deg hardere når det er tett på.
Det blir plutselig så ekte, døden. Jeg blir bare mere redd, klarer jeg og takle verden? Klarer verden og takle meg?
Jeg sitter igjen og føler meg tom, "Hva faen, jeg skulle gjort noe!" "Hva faen skulle jeg gjort?" "Nei, takler ikke dette, det kan ikke være for sent!"

Jeg er så redd for og feile..Jeg er redd for at jeg ikke klarer meg selv, at jeg ikke klarer og overleve at verden kommer til og spise meg opp..